Balling metoden 2

Hva er Ballingmetoden?
Ballingmetoden ble utviklet av Hans-Werner Balling, derav navnet Ballingmetoden.
Ballingmetoden er en av flere metoder for å opprettholde konsentrasjonen av de viktigste mineralene i et saltvannsakvarie.
I et saltvannsakvarie må kalsium og magnesium, i karbonatform, være tilgjengelig for at hardkoraller skal bygge skjelettet sitt.
Hardkoraller, kalkalger og andre invertebrater bruker kalsium og magnesium i form av kalsiumkarbonat og magnesiumkarbonat som byggestener i skjelettet.
I tillegg bruker mykkoraller, andre invertebrater og fisk kalsium til en rekke biokjemiske prosesser.
Dette forbruket må kontinuerlig erstattes i et akvarie, ellers vil konsentrasjonen av kalsium, magnesium og karbonat falle til et nivå der dyrene i akvariet ikke lengre trives og til slutt slutter å vokse og til slutt dør fordi de ikke får tak i disse viktige byggesteinene.
Etter en viss tid vil også pH verdien falle til et nivå som tar livet av organismer som lever i saltvann.

Hvorfor bruke Ballingmetoden?
De vanligste metodene for å erstatte korallenes forbruk er ved bruk av kalkvannsmikser (kalkwasser) og/eller kalkreaktor.
En kalkvannsmikser løser opp kalsiumhydroksid i ferskvannet som erstatter fordampet vann.
Denne metoden tilfører desverre ikke de nødvendige mineraler og sporstoffer som er nødvendig i tillegg til kalsium og karbonat, slik at dette må tilføres på andre måter.
En kalkreaktor virker ved at korallsand, ved hjelp av CO2, løses opp og blandes inn i akvarievannet.
Siden reaktormediet er døde koraller og andre mineralkilder vil denne metoden tilføre de andre stoffene som er nødvendige byggestener i korallene, og er derfor en meget god metode.
Problemet med kalkreaktorer er at de kan være noe dyr i innkjøp og vanskelig å stille inn riktig, noe som kan være nødvendig med gjevne mellomrom ettersom korallene blir større og krever mer oppløst reaktormedie.
En reaktor trenger også regelmessig rengjøring.
Kontroll av resterende CO2 på flasken er også veldig viktig siden reaktoren slutter å virke når denne er oppbrukt.
At det brukes CO2 i kalkreaktoren har også den negative effekten at pH verdien som oftest er noe lav i akvarier der det brukes kalkreaktor.
Ballingmetoden sørger i likhet med disse metodenene for å opprettholde kalsium, magnesium og karbonatinnholdet i vannet, samtidig som det tilføres essensielle mineraler og sporstoffer som blir forbrukt av korallers vekst.
Det eneste utstyr som trengs i tillegg til Ballingingrediensene er rene beholdere, osmosevann og utstyr for dosering.
I de fleste tilfeller vil det være behov for elektroniske doseringspumper siden man før eller siden vil befinne seg borte fra akvariet i lengre perioder.
Ved bruk av doseringspumper krever denne metoden nesten ingen vedlikehold utover justering av dosering.

Hvordan virker Ballingmetoden?
I Ballingmetoden brukes kalsiumklorid, CaCl2, som kalsiumkilde.
Bruk av kalsiumklorid alene byr på et problem, fordi ionebalansen i vannet forskyves.
For å unngå denne ubalansen inneholder Ballingmetoden også natriumbikarbonat.
Når koraller ol. bruker kalsium og karbonat ioner i produksjonen av kalkskjelett vil de resterende ionene, natrium og klorid danne vanlig salt, NaCl.
Saltet som dannes etter denne reaksjonen er rent NaCl, og inneholder ingen andre mineraler.
Naturlig saltvann inneholder en rekke andre mineraler og sporstoffer i tillegg til NaCl, hovedsakelig magnesium, og disse må også tilføres.
Derfor inneholder Ballingmetoden også NaCl fritt havsalt.
Dette er et salt som inneholder de mineralene og sporstoffene naturlig saltvann inneholder, foruten NaCl.
Ved å dosere dette saltet sammen med kalsiumklorid og natriumbikarbonat, i riktige mengder, får man opprettholdt karets behov for kalsium og karbonat, samtidig som det resterende saltet inneholder riktig mengde mineraler og sporstoffer.
For å dekke behovet for magnesium inneholder Ballingmetoden også magnesiumklorid og magnesiumsulfat.
Ved å bruke disse ingrediensene sammen på denne måten får man det man kaller en balansert metode for tilsetting av kalsium, magnesium og karbonat, fordi den naturlige ionebalansen opprettholdes.
Dette er grunnlaget for virkemåten til Ballingmetoden.

Videreutvikling av metoden.
Som de fleste andre metoder for erstatning av organsismenes forbruk har Ballingmetoden blitt forbedret.
Den opprinnelige oppskriften mangler mange av de viktige sporstoffene som forbrukes av akvariets organismer.
Hans-Werner Balling utviklet også en blanding av sporstoffer som er nødvendig for å opprettholde konsentrasjonen av disse.
Denne blandingen består av tre forskjellige løsninger som inneholder 1: strontium og barium 2: tungmetaller 3: jod og fluor.
Dette er elementer det trengs veldig små mengder av, og er vanskelig å måle opp, derfor blandes disse ut i store kvantum der en liten andel blandes sammen med de andre stoffene i større beholdere.
Disse sporstoffene kan også brukes i forbindelse med kalkmikser og reaktor, om denne kjøres uten korallfragmenter i reaktormediet, for å sikre riktig innhold av sporstoffer.

Hva gjør man med ingrediensene i Ballingmetoden?
Ingrediensene i Ballingmetoden reagerer med hverandre og danner blandt annet kalsiumkarbonat og magnesiumkarbonat.
Dette er noe som skal skje i akvariet, og ikke i flasken med tilsetningsstoffer, da disse ville felles ut som fast stoff som er svært tungtløselig i saltvann.
For å unngå denne problematikken løses ingrediensene opp i osmosevann i tre adskilte beholdere.
Når disse tre løsningene tilsettes akvariet på tre separate tidspunkt vil innholdet løses opp i ioner og reagere med hverandre i akvariet og fremdeles være oppløst, uten at det forekommer utfellinger av fast stoff.

De tre beholderne (3x10l i dette eksempelet) fylles med 10l osmosevann.
Om vannet er godt temperert vil ingrediensene løses lettere opp.
Beholderne merkes så med Ca, KH og M, slik at disse kan lett skilles fra hverandre.

I beholderen merket Ca tilsettes 715g kalsiumklorid.
Beholderen ristes til det ikke ligger rester igjen på bunnen.
Deretter tilsettes 50ml Strontium-Bariumløsning i samme beholder, og beholderen ristes noen ganger slik at løsningen er jevnt fordelt.
Til slutt tilsettes 50ml tungmetalløsning og beholderen ristes noen ganger til.

I beholderen merket KH tilsettes 840g natriumbikarbonat.
Beholderen ristes til det ikke ligger rester igjen på bunnen.
Til slutt tilsettes 50ml Jod-Fluorløsning og beholderen ristes noen ganger til.

I beholderen merket M tilsettes 250g natriumkloridfritt havsalt.
Beholderen ristes til det ikke ligger rester igjen på bunnen.
Til slutt tilsettes 630g Magnesiumtilsetning og beholderen ristes til alt er oppløst.

Ved stor vekst av kalkalger vil forbruket av magnesium øke da disse består i hovedsak av magnesiumkarbonat, og ikke kalsiumkarbonat som koraller.
Om Magnesiumnivået i akvariumet faller kan det tilsettes mer Magnesiumtilsetning til kanne M for å kompensere for dette.

De tre beholderne er nå klar til bruk.

Hvordan doseres ingrediensene?
Det første man må gjøre er å beregne omtrendt hvor mange liter vann det er i akvariet.
Deretter doseres 20 ml fra hver dunk pr 100 liter vann. Ved høy tetthet av hardkoraller kan doseringen justeres opp til 40- 50 ml.
Det anbefales at det går noen minutter mellom dosering fra hver dunk for å unngå utfellinger.
Mengden justeres så etter hvordan verdiene i systemet utvikler seg.
Går verdiene opp må doseringen reduseres, eller økes om verdiene synker.
Når verdiene er stabile, altså verken stiger eller synker, er doseringen riktig.
For å spare tid og penger er det ikke nødvendig å måle alle verdier hver gang under justeringsperioden, bare KH.
Under justering av doseringen anbefales det at vannverdiene kontrolleres minst 1-2 ganger i uken.
Når systemet har stabilisert seg kontrolleres de viktigste verdiene minst 1-2 ganger i måneden.

F. A. Q.

Hva skal vannverdiene ligge på før jeg begynner med Ballingmetoden?
Hva vannverdiene skal ligge på er ofte diskutert. Det er veldig individuellt hva som oppfattes som riktige verdier.
Det er vanskelig å gi et fasitsvar på dette, men det finnes anbefalte verdier, verdien i naturlig saltvann i parantes:
Kalsium: 380-450ppm (412ppm) Magnesium: 1200-1500ppm (1290ppm) KH: 6-9 (7,5)
Strontium kan være vanskelig å måle, men det anbefales verdier rundt 8 som i naturlig saltvann.
For å unngå ulik dosering fra beholderne med Ca og KH anbefales det at verdiene i karet er lik som for saltet som benyttes til vannbytter.

Kan jeg justere verdiene mine fra de tre beholderne før oppstart?
Konsentrasjonene av salter i beholderne i forhold til akvarievannet er meget utlikt mellom KH, Ca og Mg.
KH verdien kan godt justeres med væske fra KH beholderen da det skal lite til for å øke denne.
Ca verdien kan justeres med væske fra Ca beholderen, men ikke om verdien skal økes mye. Skal verdien økes mye er det bedre å benytte rent kalsiumklorid.
Mg verdien bør ikke justeres med væske fra MG beholderen. Denne inneholder små mengder magnesium og vil i de fleste tilfeller påvirke Mg verdien minimalt.
Det anbefales egen magnesiumtilsetning i tørr form til dette.

Kan jeg bruke ulik mengde fra dunkene?
Det skal helst tilsettes lik mengde fra alle tre dunkene, slik at ionebalansen opprettholdes og mengden sporstoffer blir riktig. Om det doseres forskjellig fra de tre beholderne er det nødvendig med gjevne vannbytter for å rette opp i eventuelle opphopninger/ mangler av doserte stoffer.

Beholderen det oftest er behov for å dosere ulikt fra er beholderen med magnesium. Innholdet av magnesium er basert på et gjennomsnittsforbruk og vil ikke passe alles behov. Forbruket av magnesium er ikke låst som forbruket av kalsium, karbonat og mineralsalt.
Det anbefales å justere mengden magnesiumtilsetning i beholderen fremfor å dosere mer eller mindre fra beholderen. Det er ikke problematisk å justere på doseringen ved oppstart, men når det blandes en ny beholder kan mengden magnesiumtilsetning med fordel justeres i forhold til tidligere dosering. Var det nødvendig å halvere doseringen tilsettes halvparten av magnesiumtilsetningen når ny beholder blandes ut. Det kan også være nødvendig å tilsette mer magnesiumtilsetning.
Ved lav tetthet av hardkoraller er det ofte nødvendig å tilsette mer magnesiumtilsetning. Om tettheten av hardkoraller er høy må mengden i de fleste tilfeller reduseres.

Ca, KH og mineralsalt tilsettes beholderne i låste forhold til hverandre. Ved lik og riktig dosering fra alle tre beholderne skal vannverdiene holdes konstant.
Noen ganger viser det seg at dette ikke er tilfelle og skyldes ofte følgende:
-Vannbytter med salt som ikke har samme verdier som skal opprettholdes i akvariet. Ulik dosering er derfor nødvendig for å utligne forskjellene.
-Vannverdiene en ønsker i akvariet er for høye og tilsetningene felles ut etter kort tid på grunn av metning.
I slike tilfeller inneholder vannet ofte for mye kalsium eller for lite magnesium. Lav KH, eller KH som ikke lar seg heve er ofte et tegn på dette.
-Behovet for KH virker større enn Ca selv om dette ikke er tilfelle.
Forskjellen i konsentrasjonene av karbonat og kalsium i saltvann er meget stor. Et forbruk av KH på 2,8 dKH tilsvarer et fall på 20 ppm Ca. Dvs et forbruk av KH på ca. 33% vises som et forbruk i Ca på ca. 5%, som kan være mindre enn presisjonen på et Ca testsett. Dette gjør at det ser ut til at KH faller raskere enn Ca. Er det behov for å øke dosering av KH er det i de fleste tilfeller nødvendig å øke dosering av Ca også. Det tar bare lengre tid før dette behovet blir synlig.

Hvorfor faller verdiene i akvariet mitt? Jeg har brukt Ballingmetoden i lengre tid med stabile verdier.
Etter en tid vil korallene bli større og har derfor et større areal som vokser. Dette betyr at det forbrukes mer kalsium, magnesium karbonat osv.
Det vil være behov for å øke doseringen når dette skjer. Det anbefales derfor gjevne målinger av vannverdier, slik at disse holdes så stabil som mulig.

Siden Ballingmetoden tilsetter salt i vannet må jeg da bytte ut saltvann med ferskvann for å holde saliniteten nede?
Saltinnholdet i akvariet vil selvfølgelig påvirkes av dette, men mengden som tilsettes er i de fleste tilfeller lavere enn mengden salt som forsvinner i forbindelse med for eksempel skumming.
Saltnivået bør derfor kontrolleres med gjevne mellomrom og korrigeres med osmosevann om saltnivået er for høyt, eller salt for saltvannsakvarier om nivået er for lavt.

Kan jeg bytte vann i akvariet selv om jeg bruker Ballingmetoden?
Gode rutiner for vannbytter med salt av høy kvalitet anbefales uansett hvilken metode som benyttes. Ved ujevn dosering er jevne vannbytter ekstra viktig.

Hvilke stoffer inneholder Balling+ i tillegg til kalsium, karbonat og Magnesium?
Fra det NaCl frie havsaltet tilføres også sulfater, kalium, brom, bor, strontium og fluor sammen med magnesium, natrium og kalsium.
Sporstoffen som tilsettes består av: Strontium, fluor, mangan, nikkel, barium, krom, kobalt, jern, kobber, jod og sink.
Resterende sporstoffer som finnes i lavere konsentrasjoner i naturlig saltvann er vanskelig å dosere.
Behovet for disse regner man med blir dekket av urenheter i kjemikaliene.

Skrevet av Torbjørn Haveland (torhav)