Ã…l....eller....
En liten historie, fra den tiden jeg ble interessert i kaldt saltvannsakvarium.....
Min familie har hytte ved sjøen på Sunnmøre, det er mer strandlinje der enn noe annet. Det er også en liten dam der, den går under navnet "dammen". Når jeg var liten pjokk, var en av mine viktigste aktiviteter å finne små kryp som kunne bo i dammen. Noen ble spist, andre rømte, og atter andre igjen fant det for godt å avslutte livet der. Men det gjorde ikke mye, jeg var flittig og klarte som regel å fylle på mer enn det forsvant.
En dag var jeg borte i fjøra, snudde på de fleste steinene som vanlig, og fant en flott ål. Ã…ler var ikke så vanlige, så jeg sprang hjem for å vise den frem.
Alle syntes det var en flott ål, jeg viste den rundt til mine foreldre og de andre som var der. Bare min Bestefar syntes ikke noe om den. "Den er ikke fin, og det er ikke en ål" sa han. Alle så spørrende på han, mens jeg klappet den og sa at jeg syntes den var flott.
"Det er en huggorm" sa han. "De kan være giftige".....sa han.
Min mor skvatt opp og slo ormen ut av hendene mine. Men DA ble Bestefar sint. "Du må ikke gjøre slik" sa han. "Ormer kan bite om de blir redd, hadde den villet bite gutten så hadde den gjort det for lenge siden".
Jeg ble uansett ikke bitt av ormen....da. Men moralen er at min bestefar var en meget klok mann......
|